bodacious -
Hjem Add Om meg Kontakt

0




Skal nå ta opp det store temaet her i livet, nemlig kjærligheten. For hva er det vi mennesker er mer avhengige av enn penger og berømmelse? Jo, det er kjærligheten. Men hva er egentlig kjærlighet? Er det bare voksne som får oppleve denne kjærligheten, eller kan unge tenåringer også finne den? Hvordan vet du at det er ekte? Hva om det du nå tror er kjærlighet viser seg å ikke være det? Jeg kan komme med en uendelig lang liste av slike spørmål, men det hjelper ingen. Jeg tror at kjærlighet oppleves ulikt blant oss mennesker, uansett alder & kjønn. Kjærlighet for deg kan være helt forskjellig fra hva veninna di opplever som kjærlighet, eller naboen for den saks skyld. Men selv om det oppleves ulikt så tror jeg at kjærligheten alltid er like sterk. I alle fall når det gjelder ekte kjærlighet. 
Ung kjærlighet er vell så vakkert som gammel kjærlighet. Jeg mener at dersom du som umyndig mener du har funnet din one & only så skal du ikke la noe eller noen komme i veien for dette. Ja visst vil foreldre og venner fortelle deg at det er for tidlig til å tenke på å starte en framtid sammen, men dersom du har funnet den rette så vil ikke noe av dette stoppe dere. I ordboken blir ordet kjærlighet beskrivd som en varm, hengiven følelse for noe(n). Jeg mener at ingen ord kan beskrive kjærlighet. Uansettt hvordan du vrir og endrer på det så vil det være noe som er altfor unikt til å beskrives. 








Vis din kjære hvor mye han/hun betyr for deg. Og ALDRI ALDRI ta vedkommende for gitt! Du vet aldri hva som kommer rundt neste sving, så for all del, embrace your feelings! 





  • 0

    Hei Hei Hallo !

    Her kommer et musikktips fra meg til dere. Det er sikkert mange der ute som har brukt opp sommerspillelistene sine, slik som jeg, så da tenkte jeg å tipse dere litt. De jeg skal tipse der om er Rebecca & Fiona, som er en svensk DJ duo, som man kaller det på fint. Musikken de lager er helt ubeskrivelig bra! Jeg elsker å høre på sangene deres, og blir med en gang våken å i godt humør. Jeg hører mest på det nyeste albumet deres atm, som heter Beauty and pain. Her er en link til hjemmesiden deres - http://www.rebeccafiona.com/ ...
    Så jeg anbefaler dere å sjekke ut musikken deres!

    Se så kule de ser ut da :)








    - Hva synes dere? 
    - Vil dere ha flere slike innlegg?





  • 1

    Det er når livet har blitt en dans på roser og ingenting bekymrer deg lenger, du børr bekymre deg. For da vet du at noe kommer til å skje, noe som endrer på alt. Livet har en tendens til i bli perfekt for å så fucke med deg etterpå. Det skjer gang på gang. Når du endelig har komt deg igjen etter forrige dårlige nyhet, så kommer det ofte en ny. Det er nesten sånn at du ikke tørr å være glad lengre, for da vet du at noe ille ligger rett rundt hjørnet og venter på deg. Men selvom dette har skjedd gang på gang kommer det like brått. Ingen kan på noen som helst måte vite hva man har i vente, men det er ofte man får en følelse av at noe dårlig skal skje. Men dette skal IKKE stoppe deg fra å være glad og nyte det perfekte livet ditt når du har det. Det gir deg bare en enda bedre grunn til å leve livet til det fulle! Når du er i den perioden hvor alt virker bra så må du ikke tenke negativt. Hold humøret oppe og vær glad. Du må overhodet ikke gå å vente på det fæle som du føler skal skje! 



    Uansett hva som kommer så kan du klare å komme deg igjennom det! Bare hold hodet høyt og når du har bruk for det så ha en "breakdown". Vil du ligge inne og bruke musikk som terapi så gjør du det. Vil du ut og skaffe nye venner så gjør du det. Du gjør det DU vil og det som er best for deg. Gjør det som gjør deg glad, slik at du kan få livet ditt back on track. Det er alltid noen som skal komme med råd og bestemme hva du skal gjøre, men gjør det du selv vil. Men en ting er sikkert, ikke hold alt inne! Slipp det ut og kom over det. Finn en ny løsning, eller lær deg å leve med det. Det høres veldig harskt ut, men sånn er livet. Nå har du hatt det perfekte liv og det er livet sin måte på å forbedre deg og styrke deg slik at du kommer deg gjennom det meste. Så uansett hva du har i vente, kan du senke skuldrene og la livet gå sin gang. Det er ingenting du kan gjøre med det så da er det ingenting å stresse over. Bruk dagene dine og lev! 


     

  • 1

    -Dette er mitt første innlegg på denne bloggen-

     

    Jeg regner med det er flere enn meg som lurer på hvor tiden blir av. Hvor lenge er det egentlig siden du satt i sandkassa i barnehagen og skulle grave deg ned til Kina? Hvor lenge er det siden du gledet deg til å begynne å bruke mascara? Og nå sitter vi her. Alle de årene er borte, men hvor ble det av dem? Helt pluttselig er du på god vei til å være voksen, en voksen. La det synke inn . Det går ikke en dag uten at jeg savner tiden hvor jeg var liten og ikke brydde meg om noe annet enn gode venner og familie. Ikke hadde det noe å si hvilke klær vi gikk med, hvordan vi så ut eller hvem vi var venn med. I dag er alt så snudd på hodet som det kan være ! Jeg syns nesten synd i de ungene som må vokse opp i dagens samfunn. Jeg ser babyer som har merkeklær, 4-åringer som sitter med beina i kryss, 7-åringer med sminke og for å ikke snakke om alle de 5-åringene med iphone. Hvordan ble det sånn? Jeg kan selfølgelig se dette fra andres synspunkt og akseptere at folk vil ha det sånn, men det syns jeg ikke det er riktig. Etter min mening er det helt galt at unger helt ned i barnehagen skal tenke over hvilke klær som er kule og ikke. Når jeg gikk i barnehagen var klær det siste vi brydde oss om. Da gikk dagene i leking og tull. Det var ingen som kommenterte hvordan du så ut. Og mobil (helst Nokia) var ikke normalt å få før du var 10! Hva skulle vi med mobil? Det var jo så mange bedre ting å finne på enn å sitte på hver sin side av sofaen og spille. Det blir rett og slett for dumt at en liten kid skal være som dette. 

    Overalt seg jeg bilder av unger som ser ut som voksne i en mini-versjon. 

    Altså når jeg var på denne alderen gikk jeg rundt i stripete tunikaer fra h&m, med en rosa strømpebukse med hjerter på liksom. Unger må få lov til å være unger kjære dere! 

    En annen ting som jeg merker har forandret seg er måten folk oppfører seg på. Barn er jo nesten ikke barn lenger (de finnes selfølgelig unntak). Det er hvisking og tisking, mobbing og plaging. Små barn skal ikke trenge å oppleve dette. Det er nok av det som kommer senere i livet. De må få lov til å ha det gøy, før de oppdager hvordan verden er. Men det rekker de jo ikke på grunn av måten samfunnet vårt er i dag. 

    Jeg syns virkelig synd i dem som ikke får være barn på den måten vi fikk. Null bekymringer, null stress og null drama. Jeg tror jeg kan snakke for flere enn bare meg når jeg sier at dette er deler av det barndommen min bestod av :

    Hærlig! 

    Og en ting til - jeg er sjeleglad for at jeg ikke hadde instagram som niåring :))




     

  • Anonym

    Her skriver jeg mine meninger om det som faller meg inn. En 17 år gammel jentes synspunkt på ulike temaer.

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde